The Posies. Bilde i forbindelse med Amazing Disgraze i ’96.
Tekst: Victor Josefsen
I anledning re-release av The Posies første album Failure fra 1988, som opprinnelig ble utgitt på kassett, feirer de med å spille spille akustisk på The Triple Door i Seattle 23. august. En fin neddempa debut er det, og 22 år senere sparket gruppa også godt i fra seg med deres foreløpig siste album Blood Candy. The Posies var med andre ord oppegående også i 2010.
På 90-tallet var The Posies høyst oppegående, som med låta ”Flavor of the Month”, det samme med albumene Frosting on the Beater (1993) og Amazing Disgraze (1996). Don Fleming produserte Frosting… og de lød nesten som en amerikansk utgave av Teenage Fanclub. (Fleming produsert også Fanclubs kremalbum Bandwagonesque, 1991). Ellers var det ikke vanskelig å høre inspirasjon fra band som Hüsker Du og Big Star.
Tre år etter Frosting on the Beater ble altså det oversette albumet Amazing Disgraze (1996) gitt ut. Fortsatt sterke melodier og effektive riff med enda mer uvøren snert i. En utvikling som kan sammenlignes med Weezers mer mørke utskeielser på Pinkerton (1996) i forhold til den selvtitulerte powerpop-perlen av en forgjenger. Eller Kung Fu Girls gnagende intensitet på tilsvarende oversette Puzzle (1995) i forhold til This Is The Kung Fu Beat (1993).
Både Frosting… og Amazing… er spekkfulle av nydelige harmonier innhyllet i krafpop, med andre ord: to powerpop-klassikere. Og som nevnt innledningsvis holdt 2010-utgaven av bandet stø pop-kurs. Blood Candy anbefales til dere som liker harmoniene til nevnte Big Star og Teenage Fanclub, Superstar eller norske Hiawata! (releasefestdato for den nye skiva er 13. september på Crossroad), for den saks skyld. Og frontmann Ken Stringfellow har linker til Norge, både med The Diciplines og fine Beezewax (har nettopp sluppet første smakebit fra sitt kommende album).
Er du i Seattle 23. august vil du oppleve et klassisk band (her: duo) på scena. Og 21. august spiller The Posies på Raleigh, som en del av Oak City 7.